hits

Leve i frykten

Alle har vel angst for noe til enhver tid. Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du mter andre mennesker. Sosial angst skiller seg fra skyhet og prestasjonsangst ved at tilstanden har hyere alvorlighetsgrad, den preger deg og den frer til mye ubehag og funksjonstap. Jeg selv sliter veldig med sosial angst og daglig m jeg omgs med mennesker, enten om det er nre, bekjente eller ukjente.

De som har sosial angst, ihvertfall jeg har et stort problem med og g ut dren uten og f panikk. Nr jeg for eksempel skal p kjpesenteret s har det seg slik at jeg ikke kan g alene dit, men ha med meg noen som str meg nr. Jeg pleier alltid ha med meg lillebroren min fordi han er ikke redd for og skille seg ut og er seg selv hele tiden, noe som gjr at jeg glemmer angsten, men det kommer helt an p hvilken dag jeg har, om jeg har en god eller drlig dag. Jeg er utrolig glad i shopping og har vel egentlig shoppet mer p nettet enn i offentligheten grunnet til angsten. Nr jeg m p kjpesenteret s m jeg dit, men da liker jeg alltid og ha med meg noen dit. Det hender at jeg fr panikkanfall og m bare lpe inn p do og stenge meg inne til jeg fler meg bedre, og da kan det ogs hende at jeg bare m sette meg ned og begynne og grte til jeg er ferdig med og tenke. Nr jeg fr de panikkanfallene s blir jeg bde kvalm, kald, klam, varm og begynner og skjelve.De gangene det har skjedd og skjer, det er da jeg for det meste har vrt eller er alene ute. Det er rett og slett urettferdig at mennesker fr denne lidelsen.



Jeg har vel aldri vrt noe glad i vise andre at jeg sliter med meg selv innimellom og det gjr jeg ved smile og vise andre at jeg ikke har det vondt. Det er slitsomt og "fake" seg selv iblant, fordi det tapper s mye energi og det er jo ikke vre meg selv ved vre slik. Det verste med sosial angst er vel nr jeg skal p familiemiddager enten hos min familie eller andre familier. Det er da disse anfallene plutselig dukker opp, fordi jeg er skeptisk p meg selv. De tankene som kommer inn p disse tidspunktene er "hva skjer n", "kommer jeg til falle", "ler de av meg", "ser de p meg fordi jeg er stygg", "n ser de p meg fordi jeg har uren hud eller ikke ser bra ut". Det er altfor masse tanker og det gjr at jeg ogs sover altfor godt nr jeg skal legge meg til kvelden. Det er KUN fordi jeg bruker krefter og energi p og tenke, styre og ordne p hva andre tenker om meg og hva de syns om meg. Det hender jeg blir kalt paranoid nr jeg forteller noen om dette, men det ikke alle veit er at jeg har sosial angst av disse som hrer hva jeg tenker og fler. De tror vel kun at jeg er gal eller noe. Det er mange tror er at jeg er bitch og at jeg gir blikk fordi jeg ikke liker vedkommende. Det har jeg hrt veldig mye, men de blikkene gir jeg ikke med meningen, men fordi jeg er usikker og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg i offentligheten. Jeg kan heller ikke ta buss eller tog uten og ha disse problemene med meg selv. Jeg liker helst og bli kjrt til skolen om det gr bra, men det kan jeg ikke leve med resten av livet heller. Det kan bli et stort problem for meg i trafikken hvis jeg skulle ftt lappen. Det hadde vrt fint og ftt lappen p bil kjenner jeg, slik at jeg slipper og vre avhengig av andre rundt meg fordi jeg har daglig 'sosial angst', men den tid fr vise. Er nok veldig redd for og vre alene og bli forlatt, men det er jo bare en tilfeldig tanke iblant, for snn er det ikke. Jeg har en blogg og den bloggen her blir brukt til og f ut flelser og tanker. Jeg syns ikke psykolog er noe og skryte av, for jeg har ikke ftt den hjelpen jeg skal f fler jeg. Noen hjelper det for og dra til psykolog, mens andre m bare hjelpe seg selv oppover. Det er snn det er, men fysren s slitsomt det er og ha angst. Jeg unner absolutt ingen det her og jeg misunner absolutt alle som kan leve en normal hverdag og ikke er redd for og vise seg selv, eller vre seg selv. For det gjemme seg for resten av livet er ikke noe man vil, men det er faktisk et valg du m ta selv. Det er utrolig viktig og ha noen snakke med og det har jeg heldigvis, selv om det kan vre et tema som er utrolig vanskelig og snakke om.





  

Marielle Johnsen
Syns det er fantastisk at du skriver dette snn at folk vet hva det er. Jeg vet akkuratt ossen du har det men jeg svimer av nr jeg fr de anfallene etter en stund med skjelvinger s st p dette klarer vi begge leve med😊
22.01.2016, 18:12
GINA
Marielle Johnsen: Takk for det Marielle <3
22.01.2016, 18:18
URL: http://ginaschoyen.blogg.no/
Amy Gordon
Du er sterk som tr skrive om dette, Gina. Synes du skrev veldig bra om hvordan det er jeg! Snt er virkelig ikke lett, og man m vre sterk for trre og faktisk skrive om det, eller snakke om det i det hele tatt. Veldig bra at du ikke lar deg stoppe selv om enkelte situasjoner er vanskeligere enn andre, men faktisk trosser det og gjr det allikevel, det gjr deg bare sterkere det! Flink er du <3
20.06.2016, 19:12





Hei! Gina Schyen er mitt navn, er 19 r og kommer fra sommerbyen Sandefjord.

Alle henvendelser kan sendes til: Ginablogg@hotmail.com

Kategorier


Arkiv



Annonser